Det må ha vært i 1989 eller 1990 at
pappa forsto at jeg virkelig elsket å se film. Han hadde tidligere vært ansatt i tv
og video-butikk og var i tillegg en hobby-hifi-plundrer, så det tok ham kort tid å legge opp
kabler slik at jeg kunne gå i stua, sette på en VHS og så gå 12 meter
tilbake til rommet mitt og se på film. Helt magisk. Han fikk TVen i stua
i fred og jeg fikk se på film så mye jeg ville. Nesten. Det var også
sånn jeg oppdaget porno, en sen kveld pappa trodde jeg sov.
Nesten hver helg dro vi på Granlund Video (senere Video Nova Jessheim) og jeg fikk leie 2-3 filmer. Gjerne med Nick Nolte eller Eddie Murphy eller Lily Tomlin. Det ble mye “48 timer”, “Dødlig Våpen”, “Mannen med den nakne pistol” og “Politiskolen”.
Hjemme i tv-skapet hadde han en del VHS-kassetter han hadde kopiert, kanskje 20-25 stykker. Noen av de fikk jeg ikke lov til å se, men da han begynte å jobbe overtid hver dag med Gardermoen Flyplass, var jeg jo gjerne aleine fra jeg kom hjem fra skolen til ti-elleve på kvelden. Sånn så jeg “Apocalypse Now!”, “The Deer Hunter”, “Das Boot” og “Blikktrommen” i alt for ung alder. I tillegg så jeg mye på Nina Hagen gå over scena på Kalvøya, halvt Madam Mim, halvt Twisted Sister.
To av kassettene var James Bond-filmer. “Octopussy” med Roger Moore
og “Aldri si Aldri” med Sean Connery. Jeg tror ikke jeg overdriver
veldig om jeg sier at jeg så Barbara Carrera i “Aldri si Aldri” 30-40
ganger. Som ung jente var det litt rart og ubehagelig at det kilte sånn
hver gang hun sto på vannski i den rød badedrakta si. Samme kilinga
hadde jeg følt også da Oskar slikket i seg bruspulver i “Blikktrommen” (you know the scene).
Så ble det til at jeg var i 12-13 årsalderen og begynte å ta opp selv. Så på VTV på TV2 etter skoletid og tok opp musikkvideoer (mye Whigfield og Haddaway). Samtidig som jeg gjorde det samme med musikk. Jeg oppdaget “Pretty in Pink” og “Stand by me” og “Goonies” og “Breakfast Club” og “Some Kind of Wonderful” og “St. Elmos Fire” og “Point Break” osv.
Samtidig begynte jeg å få bedre kontakt med moren min og da jeg først var der en helg nå og da, uten mammas kjæreste, leide vi skrekkfilmer som vi så etter at lillesøstern min hadde sovna. Sånn fikk jeg se både “The Crow”, “Exorcisten”, “Bram Stoker’s Dracula” og “En Amerikansk Varulv i London”.
På NRK skulle de satse mer på et ungt publikum og begynte å sende “U” og da serien “8 1/2” kom tok jeg opp hele serien og så på igjen og igjen og igjen. Gråt og lo. Lo og gråt. Lo av Kristian og Christian, og gråt av Trine. Gleda meg til å flytte hjemmefra, oppleve livet og få venner. Om jeg fikk henda på de, tok jeg omtale av film/tv-program jeg hadde tatt opp, klipte det ut av blad og limte på coveret til VHSen. Lært av tante.
Pappa bestilte video-kataloger til meg fra Sverige og på et punkt fikk jeg en pakke på Posten som inneholdt “Take That Live in Wembley”, “The Crying Game”, “The Crow” og “Wild at Heart”.
Tante inni Oslo hadde andre kanaler enn vi hadde (les: vi hadde bare NRK, TV2 og SVT på gode dager), og jeg turte å spørre om hun kunne ta opp filmer for meg. Filmer jeg hadde lest eller skjønt på et eller annet vis omhandlet kjærlighet mellom kvinner, men som jeg kunne si skyldtes at jeg f.eks. likte britiske dramaer eller vampyrer. Sånn endte jeg med å få “The Hunger” og “A Village Affair” på VHS og skjønte vel egentlig at det virkelig ikke var noen vei utenom. Jeg var skeiv. Det var det som kribla. Ikke gutt-jente, men jente-jente.
Jeg dro innover til Oslo og fant ut at der var det butikker nederst på løkka som solgte veldig kule, skumle og dyre VHS og og som regel hadde jeg ikke råd til annet enn plakatene de solgte der. Men det var lov å drømme.
I 2000 dro jeg på Quart-festivalen. Jeg var edru og kjeda meg (hang med feil folk) og etter å ha sett Nine Inch Nails valgte jeg å dra hjem igjen med bussen. Pengene jeg hadde “spart” på å dra hjem tidlig og være edru, gjorde at jeg sykla innom Video Nova Jessheim (hvor jeg da jobba selv) og kjøpte meg Twin Peaks samlet på VHS.
VHS har latt meg se masse jeg aldri ville ha sett. Det var en hel verden som åpnet seg da jeg skjønte at det kunne leies video og ha med hjem. Jo mer pappa slutta å bry seg med hva jeg leide jo bedre ble det.
Og på barneskolen tjente jeg bra penger på å ta med noen av gutta i klassen hjem for å la de se på pornoen til fattern mens han var på jobb. Kommer aldri til å glemme hvor stille det var da 4 gutter satt på rommet mitt og så på nakne voksne kropper knulle.
Video <3
You had your own charm.
Nesten hver helg dro vi på Granlund Video (senere Video Nova Jessheim) og jeg fikk leie 2-3 filmer. Gjerne med Nick Nolte eller Eddie Murphy eller Lily Tomlin. Det ble mye “48 timer”, “Dødlig Våpen”, “Mannen med den nakne pistol” og “Politiskolen”.
Hjemme i tv-skapet hadde han en del VHS-kassetter han hadde kopiert, kanskje 20-25 stykker. Noen av de fikk jeg ikke lov til å se, men da han begynte å jobbe overtid hver dag med Gardermoen Flyplass, var jeg jo gjerne aleine fra jeg kom hjem fra skolen til ti-elleve på kvelden. Sånn så jeg “Apocalypse Now!”, “The Deer Hunter”, “Das Boot” og “Blikktrommen” i alt for ung alder. I tillegg så jeg mye på Nina Hagen gå over scena på Kalvøya, halvt Madam Mim, halvt Twisted Sister.
Så ble det til at jeg var i 12-13 årsalderen og begynte å ta opp selv. Så på VTV på TV2 etter skoletid og tok opp musikkvideoer (mye Whigfield og Haddaway). Samtidig som jeg gjorde det samme med musikk. Jeg oppdaget “Pretty in Pink” og “Stand by me” og “Goonies” og “Breakfast Club” og “Some Kind of Wonderful” og “St. Elmos Fire” og “Point Break” osv.
Samtidig begynte jeg å få bedre kontakt med moren min og da jeg først var der en helg nå og da, uten mammas kjæreste, leide vi skrekkfilmer som vi så etter at lillesøstern min hadde sovna. Sånn fikk jeg se både “The Crow”, “Exorcisten”, “Bram Stoker’s Dracula” og “En Amerikansk Varulv i London”.
På NRK skulle de satse mer på et ungt publikum og begynte å sende “U” og da serien “8 1/2” kom tok jeg opp hele serien og så på igjen og igjen og igjen. Gråt og lo. Lo og gråt. Lo av Kristian og Christian, og gråt av Trine. Gleda meg til å flytte hjemmefra, oppleve livet og få venner. Om jeg fikk henda på de, tok jeg omtale av film/tv-program jeg hadde tatt opp, klipte det ut av blad og limte på coveret til VHSen. Lært av tante.
Pappa bestilte video-kataloger til meg fra Sverige og på et punkt fikk jeg en pakke på Posten som inneholdt “Take That Live in Wembley”, “The Crying Game”, “The Crow” og “Wild at Heart”.
Tante inni Oslo hadde andre kanaler enn vi hadde (les: vi hadde bare NRK, TV2 og SVT på gode dager), og jeg turte å spørre om hun kunne ta opp filmer for meg. Filmer jeg hadde lest eller skjønt på et eller annet vis omhandlet kjærlighet mellom kvinner, men som jeg kunne si skyldtes at jeg f.eks. likte britiske dramaer eller vampyrer. Sånn endte jeg med å få “The Hunger” og “A Village Affair” på VHS og skjønte vel egentlig at det virkelig ikke var noen vei utenom. Jeg var skeiv. Det var det som kribla. Ikke gutt-jente, men jente-jente.
Jeg dro innover til Oslo og fant ut at der var det butikker nederst på løkka som solgte veldig kule, skumle og dyre VHS og og som regel hadde jeg ikke råd til annet enn plakatene de solgte der. Men det var lov å drømme.
I 2000 dro jeg på Quart-festivalen. Jeg var edru og kjeda meg (hang med feil folk) og etter å ha sett Nine Inch Nails valgte jeg å dra hjem igjen med bussen. Pengene jeg hadde “spart” på å dra hjem tidlig og være edru, gjorde at jeg sykla innom Video Nova Jessheim (hvor jeg da jobba selv) og kjøpte meg Twin Peaks samlet på VHS.
VHS har latt meg se masse jeg aldri ville ha sett. Det var en hel verden som åpnet seg da jeg skjønte at det kunne leies video og ha med hjem. Jo mer pappa slutta å bry seg med hva jeg leide jo bedre ble det.
Og på barneskolen tjente jeg bra penger på å ta med noen av gutta i klassen hjem for å la de se på pornoen til fattern mens han var på jobb. Kommer aldri til å glemme hvor stille det var da 4 gutter satt på rommet mitt og så på nakne voksne kropper knulle.
Video <3
You had your own charm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar