Nærkontakt av fjerneste grad

(opprinnelig publisert 10. mai 2013)

Jeg så et program en gang om at for å ha det greit i hverdagen var nærkontakt like god medisin som de mer kjemiske hjelpemidlene. Gjennomsnittelig ville 17 klemmer daglig være en enkel, ufarlig og koselig måte å få det bedre med seg selv på, eller faktisk bli balansert. Iblant får jeg sånne perioder hvor jeg oppfordrer til dette. Altså klemming. Men etter singeltilværelse i trekvart år, merker man at det virkelig skorter på. Om man først er et individ som respekterer andres personlige rom og heller ikke er kjent som den største kosebamsen på f.eks. jobb, blir dette vanskelig å oppnå. Det er også det jeg personlig savner mest. Klemming.

Er man i et forhold har man på en måte alltid tilgang til nærkontakt. Man går forbi hverandre og gir hverandre en klem, eller stryker hverandre på ryggen, koser i nakken eller lignende kjærtegn. Man klemmer når man kommer hjem til hverandre, og man sover tett sammen så lenge man kan. Man "anerkjenner" alltid hverandres tilstedeværelse.

Men hvor mye nærkontakt får man om man er meg, ikke er i forhold med noen, bor alene og så videre?

Jo,
Kjære nærkontakts-dagbok,

"Mandag;
- Kollega kom på visitt fra vestlandet. Fikk klem da han kom. På kvelden fikk jeg klem igjen da vi skilte lag.

Tirsdag;
- Var i signeringsmøte. Håndhilste på selgerne av leiligheten (2 stk). Fikk klem da jeg fikk besøk senere på dagen, og klem da besøket gikk. Kvinne på t-banen fra signeringsmøte kom borti ryggen min ofte da det var trangt på t-banen.

Onsdag;
- Kollega klappet meg på skulderen da han passerte meg. Jeg skvatt. Senere fikk jeg hadet-klem før han dro tilbake til vestlandet. På kvelden var jeg på besøk, og fikk klem da jeg kom. Ved avskjed fikk jeg en lenger klem. Litt tungt i hjertet.

Torsdag;
- Fikk en regnvåt klem av venninne etter å ha tilbrakt tre timer i marka sammen.

- Fredag;
Var hos tannlegen. Mye nærkontakt mellom hennes gummikledde hender og min nedre ansiktsdel. Teller vel ikke. I røykepausen ble jeg sittende og se på en kollega, hun klappet meg tre ganger på skulderen som om hun trodde noe var galt. Kanskje noe var galt"

---

Nei. Sånn blir det. Altså.

Skal ikke dytte det under noe teppe eller stol at jeg savner nærkontakt. På et mer tilgjengelig plan. Men så var det dette med å savne et forhold óg. Og finne noen man vil ha det forholdet med. Begge disse sitter langt inne. Heldigvis er sommerdyna mi veldig god å klemme rundt om natta, og så er det godt å få være i fred når man vil uten å føle at man støter noen unna.