"Nei takk, jeg drikker ikke"

(opprinnelig publisert på min facebook-side 18. november 2015)

Idag er det 96 dager siden jeg sist drakk alkohol. 96 dager.

Sist gang jeg drakk, kjølte jeg ned kroppen med en kald rød Bulmer's på Aker Brygge. Bare én, men allikevel alkohol.

Jeg har hatt veldig lyst på øl siden. Tro meg. Spesielt med all stresset rundt oppussing og pakking og flytting. Det er situasjoner hvor det er lett å si til seg selv at "nå har jeg fortjent minst én øl" eller "dette burde vi jo feire med en flaske cava". Hver gang jeg har tenkt det, har jeg tenkt på hva som kan skje videre:

Ok. Så drikker jeg den ene ølen. Alene. Fordi jeg har fortjent det etter å ha jobba hardt. Og så vil jeg ha en til. Og så begynner jeg å høre på musikk eller noe. Så blir jeg sånn emosjonell melankolsk mimrefant. Tenker på alt som har vært. Alt som kunne ha blitt. Og så blir man teit og lei seg og gråter. Dagen etter våkner man med sandpapir i kjeften, bygningsarbeidere i hue og dårlig samvittighet.

Eller.

Ok. Så feirer vi med den cavaen. Og så går vi ut og har det gøy. Og vi ler og vi skrøner og alt er så BRA!!! Så INNMARI BRA! Herregud så BRA! Så vi drikker mer for å fortsette å ha det like bra. Selvom hjernen prøver å si til oss at "hey, det er bare en topp i løpet av en kveld, vet du". Så går det for langt, unødvendig drama oppstår, man tar en drosje hjem og alt er bare teit. Dagen etterpå våkner man med tom lommebok, bankkonto-skrekk og sandpapir, bygningsarbeidere og dårlig samvittighet.
Det at jeg har tenkt ut hva som kommer til å skje videre om jeg drikker, har faktisk hjulpet meg med å la vær. Jeg er flink til å drikke. Men jeg er ikke snill mot meg selv når jeg drikker. Og iallefall ikke etterpå.

Mitt forhold til alkohol har gått ganske opp og ned gjennom historien. Med tanke på hvordan jeg har vokst opp, burde man jo tro at jeg visste bedre. Man skulle tro at å vokse opp så tett med en alkoholiker burde skremme en fra både det ene og det andre. Men sånn fungerer det ikke. Det vet "alle" som har vært der. De siste fem årene har jeg jo trodd at jeg har kutta ned på alkoholforbruket. Men så har det sakte gått opp for meg at du ikke må drikke omtrent hver dag for å være alkoholiker.

For meg betyr alkoholiker nå at du ikke klarer å stoppe i tide når du først begynner.
At du ikke klarer å være hyggelig og/eller sosial uten at du har drikki litt. At du tuller til livet ditt fordi du drikker. Når du tror du trenger alkohol for å gjøre noe, da er du alkoholiker. En av dissse tingene alene en enkel gang betyr ikke noe. En eller flere av disse ofte, betyr et virkelig stort varseltegn. Jeg skulle ha tatt hintet for lenge siden. Men har altså trodd at jeg har kontroll.Skammens liste er lang. Noen få vet ALT.

Det var noe som klikka da jeg i sommer innså at jeg ble utrolig defensiv og sint når jeg ble spurt om hvordan i all verden jeg kunne drikke mtp oppveksten min.
Sånn jeg ser det er jeg altså alkoholiker. Det er ikke bra for psyken min å drikke. Det er ikke bra for fysikken min å drikke. Og nå har jeg ikke rørt alkohol på tre måneder. Og det har ikke vært så innmari vanskelig. Det kommer ikke regnbuer ut av rævva mi selvom jeg har vært "FLINK", jeg har ikke rast ned i vekt eller noe sånt, jeg føler ikke at jeg har fått noen store belønninger ut av det. Men på den andre siden så føler jeg noe jeg ikke har vært bortskjemt med, og det er at jeg er stolt av meg selv. Og så kan jeg si til meg selv at det er en god mulighet for at jeg lever litt lenger nå.
Jeg kommer til å drikke igjen. Kanskje neste uke. Kanskje nyttårsaften. Kanskje 12. mars. Men jeg skal ikke være den siste som går fra festen. Jeg skal heller ikke våkne klokka 14 dagen etter og minnes med skam alle tomme løfter og planer. Jeg vil heller være en som i godt selskap blir småbrisen og så avslutter det der. Mye hyggeligere. Mye bedre. Og dagen etter kan fortsatt brukes til noe fint.

--

Dette ble altså skrevet 24. november. Idag er det 18. desember, og jeg har bikka 120 dager. En ting jeg ikke nevnte så mye, men som også hjelper ganske mye er at jeg har vært flink til å finne penger til alkohol. Med mitt forbruk har jeg regna ut at jeg har spart minst 5000 kroner på å ikke drikke. Og så får jeg leve litt lenger. Fordi jeg røyker bare når jeg drikker, og når jeg ikke drikker, røyker jeg ikke, og når jeg hverken røyker eller drikker alkohol har jeg litt lenger liv å se frem til.

Så sånn er min opplevelse av dette. Din er nok en annen. Men du kjenner deg igjen litt allikevel. Lykke til, til oss begge.